Litt poesi iblant skader ikke

På tide med litt poesi:


Aller først et par dikt jeg og en kammerat skrev en gang for en del år tilbake:

Pappa, jeg må på do

Pappa, jeg må på do!
Men vi bygger iglo,
du kan ikke gå på do no.
Pappa, jeg må på dass!
Du har flass,
du kan ikke gå på dass, tass!
Pappa, jeg må på toalett!
Dett var dett!
Spis Brelett!


Mellom ditt hue og dine tær

Mellom ditt hue og dine tær
er det et realt tordenvær!
Du var ute og plukket bær,
i en skog med masse trær,
til en kjempegod dessert.
Så kom en mann som var svær
Han var fugleelsker, men du hadde gevær.
Så kom en fugl, men nå er kun fjær!
Derfor er det et tordenvær
på din mage og dine knær!


Sist men ikke minst litt ny poesi også:

Den bortkomne nøkkel

Det var en gang en nøkkel
som hadde flydd seg bort.
Den skulle starte en dampveivals,
men den kom til kort.
Den rotet seg bort på veien
og havnet i en stor skog.
Dette må likevel være bedre
enn å være misbrukt plog.

Den møtte på en elg
og spurte om retning
Men elgen ble stum
og fikk ikke ut en setning
For en talende nøkkel
er ikke hverdagskost
Det er forresten heller ikke
en blå Jarlsbergsost

Den dro av sted
og kom seg videre
Sola skinte fram
og alt ble blidere
Den så en åpning
og dro rett dit
Men den datt i et stup
og hele håpet er herved ute. For et slit!